|
|
|||||||
|
||||||||
|
|
|
|||||||
About me
|
Last update: 14.10.2007 |
|||||||
Jeg heter Elisabeth og kommer fra Norge, er mormor og maler.Det er egentlig ikke så mye som er viktig
å vite om meg, jeg har vokst opp i dataverdenen, duppet opp og ned i
arbeidsmarkedet etter IT-industriens forgodt befinnende og levd med
tungsinn og angst i alt for mange år. Nå er jeg så vant til tungsinnet
at jeg kan si at jeg
har et bra liv.
Jeg har alltid visst at det var noe spesielt med meg og nå vet jeg hva det er. Jeg er Pantheist. Dvs. at jeg føler tilhørighet i naturen og universet. På en måte så er vi ett. Det er vanskelig å uttrykke enkelt og konsist, men naturen og kloden vår er en del av universet uansett om vi føler oss mektige og beseirende, eller ydmyke og inkluderende. Opplev en illustrert flik av universet her. Dessuten har jeg oppdaget malerkunstens intense gleder. Ettersom årene har gått har jeg fått en "enklere sjel". Alt er mindre komplisert, det er færre ting som virkelig betyr noe og det er ikke så vanskelig å prioritere hva som er viktig i tilværelsen. Veien hit har vært til tider ganske tung og når det gjelder å forenkle sjelen, justere ned behov en har, eller tror en har, er det langt igjen. Av mine syv ting som jeg tror jeg vil ha, er tilgang til internettet en av dem. Det er mindre forurensende og kostbart å stille vitebegjæret ved å snuse rundt i cyberspace og hvordan skulle jeg bl.a. ellers kunne se alle de praktfulle bildene fra Hubbles teleskopet. Eller oppdage de mange andre bildende kunstnere som har lagt galleriet sitt ute i cyberspace? Ikke nok med det, jeg kan velge bort nyheter og sladder jeg ikke trenger å vite. Har du opplevd at livet plutselig blir snudd opp ned? Det er tøft når det skjer, men når stormen har lagt seg kan en se konturerer av den nærmeste fremtiden. Ja, den nærmeste fremtiden. Plutselig kan det komme en orkan eller en storm til, derfor har jeg vendt meg til at fremtiden har ingen løfter. Men det er mye å lære av alt som skjer på veien dit. Det er ikke noen vits i å stå og vente på den i veikanten i alle fall. Hvor jeg liker å leve.Jeg bor halve året i Norge og halve året i Frankrike. Jeg elsker å bo her nede i Frankrike. Jeg elsker den franske landsbygden og franskmennene som bor der. De vet ofte mer om de essentielle verdiene i livet enn hva bymennesker gjør. Det enkle er ofte det beste når vi setter selve livet og livsgleden i perspektiv. Det viktigste er likevel at jeg bor sammen med barnebarna og familien når jeg er her nede. Bare det er terapi for meg. Vi har mange dyr omkring oss og det er også en koselig og viktig del av hverdagen. Syd-vest Frankrike, Languedoc-Roussillon, er området jeg har blitt glad i. Det var datteren min og familien som fant stedet her i Aude, et av departmentene i Languedoc. Syd-Frankrike er en viktig del av hele Europas historie. Hovedbyen i Aude heter Carcassonne og er en erverdig gammel by Historic Fortified City of Carcassonne - UNESCO World Heritage Centre og på fransk Ville fortifiée historique de Carcassonne - UNESCO World Heritage ... Den gamle bydelen, Citèen, er fremdeles boligområde og en skikkelig turistmagnet. Har du vært der, forstår du hvorfor. |
||||||||
|
||||||||